Kapittel 92, Jubel - Geir blir henta

"Mange vil nok si at det var på høy tid at Geir hadde besluttet å legge seg inn. Han hadde tross alt slitt med denne blindtarmen i nær to år nå, og videre hadde han også to-tre grønne byller på venstre øyebryn som mildt sagt så noe rare ut.
Om disse byllene hadde noen direkte sammenheng med sprukket og betent blindtarm vites ikke, men når disse byllene begynte å lage en lav og høyfrekvent pipelyd, fungerte dette som en katalysator på Geirs lyst på å komme seg til lege.

Riktignok utforsket han i første omgang effekten av egenkomponerte remedier.
Med tanke på de lavfrekvente audiobyllene (som tidligere nevnt var grønne ) forsøkte han først med ca 80-90 velplasserte slag med hammer, men da dette ikke hadde umiddelbar (positiv) effekt på hverken smerte, lyd eller byllenes utseende, forsøkte han så å stikke hull på disse ved bruk av fire spiker og en athame han hadde anskaffet seg i et beruset øyeblikk på ferie i Sogndal sommeren 1986.

Da dette på merkelig vis bare medførte at denne høyfrekvente pipelyden fra byllene økte i intensitet, valgte han å legge spiker, hammer og athame på hylla og heller konsentrere seg om problemet med utspring i hans abdomen, nærmere bestemt blindtarmen.
Her hadde det vist seg ved flere tilfeller at en nærmest uforsvarlig bruk av paracetamol og lakserende produkter (Geir sverget til kombinasjonen tran og mentos) hadde tidvis god effekt.
Dog hadde han nå bevist for seg selv at dette ikke var en metode som medførte noen langvarig forfriskende effekt, og tankene om mer ekstreme fremgangsmåter (Stikkord: Kniv, ei flaske sprit og vaselin) hadde svirret i noen uker nå, men dette hadde nå slått fra seg og endte opp med å ringe fastlegen.

Etter ca 28 sekunds telefonsamtale med fastlegen var ambulanse på vei til Geirs bopel. Etter ytterligere 28 timers utlufting og desinfisering av Geirs leilighet, anså nå ambulansepersonellet det som forsvarlig å gå inn og hente ut Geir.
De skuelystne som hadde fått med seg episoden, kunne alle berette overbevisende samsvarlig om det de så når Geir ble hentet:

Før de så noe som helst, kunne alle høre disse lydende fra byllene. Nærmest en klagende sår lyd, litt som en uteligger ensom plystrende på den låta ingen kan.
Da de eterhvert så Geir på båre ut inngangsdøra, så de alle at Geir hadde det tilsynelatende greit. Klaskende med taktfaste slag fra høyre hånd på sitt eget mageflesk, med et skinnende smil av selvtilfredshet. Det medisinke personalet så dog noe mer bekymret ut..."