"Jeg og Jim hadde nettopp kommet ut av butikken med lommene fulle av smågodt og hver vår brus i nevene. Selv om samtalen oss i mellom nå gjaldt snop og sukkervarer ellers, ble vi etterhvert oppmerksomme på en eldre herremann med rullator ikledd en offisiell OL-jakke fra Lillehammer 1994. Grunnet trafikkstøy og avstand, kunne vi ikke tydelig høre hva han sa, men basert på armveiving og bevegelse rundt kjeveparti og munn, fremgikk det klart at han ropte et eller annet utover gaten. Da vi kom nærmere, utelukkende fordi vi uansett skulle gå i den retning for å komme oss hjem, så vi nå at han hadde på seg en sprukken joggedressbukse, og de hårete bleike leggene og knærne var delvis synlige.
Da vi med små skritt kom nærmere vedkommede, konstaterte både jeg og min gode kamerat at mannen hadde en voldsom odør av egg hengende rundt seg, og da vi var frekke nok (som drittunger ofte er) å spørre hvorfor det hang en eim av egg rundt ham, kunne vi ikke i vår villeste fantasi forutse det helvete av en kjedereaksjon dette spørsmålet ville medføre.
Ståle Leon Kvargenes (som vi senere fikk informert mannen hette) taklet tydeligvis ikke utspørring om dunst av egg, og som en direkte konsekvens av å bli stillt spørsmålet, begynte han å hamre løs med rullatoren på tilfeldige forbipasserende. Det vil si, i begynnelsen var det nærmest koselige dult, ikke hamring, og de som han traff ved de første anledningene, repliserte bare med usikkre men høffelige smil før de gikk videre. Da dette latet til å være langt under det nivå av respons Ståle Leon forventet, valgte han å øke slagstyrke betraktelig.
Den første som vi kan si ble skikkelig tatt av rullator, var en eldre dame som nok var på vei til frisøren, da hennes hårsveis var mer som en død maursluker å rekne. Og om det var tilsiktet eller ikke fra Ståle Leons hold vet vi ikke, men et produkt av det ene slaget var at hennes venstre øyeeple hang ned via nervetråder og blodårer. Hun ble tydelig svimmel da hennes perspektiv på omgivelsene ble noe forandret, og deiset i bakken så rester av leppekjøtt og leppestift var prentet i fortauets harde betong.
Meget forundret valgte vi å bevege oss noe bort fra åstedet, og da vi hadde rygget ca ti meter unna, var offer nummer to tydelig utpekt. Det gikk såpass fort, og det eneste vi så var en brå bevegelse hos Ståle Leon. En mann i førtiårene, fint kledd, slips og dress, lå nå med brekninger og delvis knust lyske og gråt. Så alt i alt lå det nå to personer på fortauet og viste klare tegn på fysiske traumer. "
Fra den ikkepubliserte boken "Kan du fortelle meg hva jeg sier?"
Da vi med små skritt kom nærmere vedkommede, konstaterte både jeg og min gode kamerat at mannen hadde en voldsom odør av egg hengende rundt seg, og da vi var frekke nok (som drittunger ofte er) å spørre hvorfor det hang en eim av egg rundt ham, kunne vi ikke i vår villeste fantasi forutse det helvete av en kjedereaksjon dette spørsmålet ville medføre.
Ståle Leon Kvargenes (som vi senere fikk informert mannen hette) taklet tydeligvis ikke utspørring om dunst av egg, og som en direkte konsekvens av å bli stillt spørsmålet, begynte han å hamre løs med rullatoren på tilfeldige forbipasserende. Det vil si, i begynnelsen var det nærmest koselige dult, ikke hamring, og de som han traff ved de første anledningene, repliserte bare med usikkre men høffelige smil før de gikk videre. Da dette latet til å være langt under det nivå av respons Ståle Leon forventet, valgte han å øke slagstyrke betraktelig.
Den første som vi kan si ble skikkelig tatt av rullator, var en eldre dame som nok var på vei til frisøren, da hennes hårsveis var mer som en død maursluker å rekne. Og om det var tilsiktet eller ikke fra Ståle Leons hold vet vi ikke, men et produkt av det ene slaget var at hennes venstre øyeeple hang ned via nervetråder og blodårer. Hun ble tydelig svimmel da hennes perspektiv på omgivelsene ble noe forandret, og deiset i bakken så rester av leppekjøtt og leppestift var prentet i fortauets harde betong.
Meget forundret valgte vi å bevege oss noe bort fra åstedet, og da vi hadde rygget ca ti meter unna, var offer nummer to tydelig utpekt. Det gikk såpass fort, og det eneste vi så var en brå bevegelse hos Ståle Leon. En mann i førtiårene, fint kledd, slips og dress, lå nå med brekninger og delvis knust lyske og gråt. Så alt i alt lå det nå to personer på fortauet og viste klare tegn på fysiske traumer. "
Fra den ikkepubliserte boken "Kan du fortelle meg hva jeg sier?"
Oooops
SvarSlett