Utddrag fra kapittel 4. Høstferie hos Bestemor og Bestefar.

"Syltynne frosker hoppet i hopetall inn inngangsdøren, og Bestemor hadde nå tatt i bruk både slegge og stekepanner for å få redusert antallet etter beste evne.

Jeg hadde blitt plassert av bestefars sterke hender på nærmeste stuebord, og hadde innfunnet meg med at jeg måtte ta den observerende rollen.

Bestefar hadde også plassert en stor kjele med vann på komfyren, og så raskt utålmodig med jevne mellomrom bort på denne for å se om vannet kokte, dette kombinerte han med å vekselsvis drikke store slurker kaffe, og kaste det han fant for hånden mot svermen av frosk.

Jeg minnes at det rådet en rimelig grim stemning av uvisshet, en uvisshet om hvor alle froskene kom ifra, og hvorfor de nå var på vei inn i det lille huset, med byggeår 1942. Bestemor hadde nå også økt slagfrekvensen nærmest til det frenetiske, og froskeblod og diverse kroppsdeler av frosk lå nå som en udefinerbar sky på kjøkkenet.

Bestefar, som nå så at vannet i kjelen kokte, benyttet nå også kjevene som våpen, og tygget seg gjennom froskehordene fra kjøkkenstolen frem til det fosskokende vannet. Han ropte ut noe som jeg der og da ikke helt klarte å få med meg, men som jeg i ettertid har valgt å huske som frasen "Fløtt deg gamla, nå skal de kokes til helvete", og lempet det skoldvarme vannet utover gulvet.

Det han dog ikke hadde tatt forbehold om, var at froskelik og fosskokende vann sjelden er en god kombinasjon, og gulvet ble nå like glatt som vannbasert glidemiddel. Bestemor føk overende, og lyden av åpent bekkenbrudd sitter fortsatt hugget i minnet den dag i dag. I ren panikk sparket bestefar rundt seg gjennom hauger av død frosk, stekepanner og glohett vann. Han tok så tak i bestemors høyre ankel, og valgte av uvisse grunner å benytte henne som en slags kost.

Jeg stod fortsatt på stuebordet, og konstanterte etterhvert at froskene var på retrett. Bestefar var nå tydelig opprørt, og en blanding av hvese hatske ord mot inngangsdøren og gråt var nå de mest fremtredende lydende i rommet. Bestemor var dog tydelig ikke ved bevissthet, noe som jeg i ettertid har full forståelse for."