Kapittel 15. Brekninger og gikt

"Sondre hadde levd 74 år nå, og han fant en slags ære i å ha nådd en såpass høy levealder.
Riktignok hadde han latt være å braute om sin alder til alle og enhver, men hans 2 år yngre kone, Magnhild, kunne han ikke la være å minne om tingenes tilstand. Disse påminnelsene kom i flere varianter.

Hver morgen stod han for eksempel opp noen minutter tidligere enn kona, noe han hadde gjort til en vane siden sensommeren 1988. Dette var fordi han skulle rekke å skrive "Haha, din unge kvige, kjoledame" på speilet i gangen. Men om Magnhild var ekstra langflat og tydelig i søvn, brukte Sondre å skrive det eksakt samme på baderomspeilet også. Som regel benyttet han majones som sitt skriveverktøy, dette fordi majonestuben lot ham forme fin skjønnskrift, men det hendte også at han utformet brede store bokstaver i brunost, der hver skive brunost formet en liten strek i hver bokstav. Problemet med brunost var dog å forme en god nok "J" i ordet kjoledame, noe som aldri hadde vært et problem med majones. Sondre kunne derfor anse majones som en slags favoritt, og tillot seg kun å skrive med brunost om humøret skulle tilsi det.

Sondre var en ivrig turgjenger, og så slett ikke bort ifra at det var disse turene som hadde holdt liv i hans 74 år gamle kropp. Magnhild var mer en sofagris og rullestolbruker, og skydde det å gå fem meter eller mer. Vanligvis klarte hun ikke å gå i det hele tatt grunnet paraplegi som følge av en dramatisk skiheisulykke, og kun ved to anledninger etter ulykken hadde Sondre klart å true henne til å gå.

På Sondres gåturer likte han å samle urter og sopp. Han hadde utviklet en kjærlighet for sanking av urter og sopp da han las om bivirkninger ved konsum av visse arter. Uten å være sikker, tror han denne artikkelen stod på trykk i barnebarnets Starlet-magasin.
De fleste av soppene, og til dels urtene, laget han søndagsmiksturen sin av. Dette var en blanding som inneholdt ca 19 forskjellige sopper og urter, som han igjen benyttet i sin egen middagsmat. Det fine med denne blandingen, etter Sondres syn, var at den ga sitt utslag i massive brekninger, etterfulgt av giktlignende stivhet i kroppens ledd. Spesielt armleddene hovnet kraftig opp, og det ble i noen timer etter at maten var spist, meget vanskelig å utføre noen som helst form for dagligdags aktivitet. Sondre kunne til en viss grad se at dette var på grensen til latterlig, men han rettferdigjorde dette søndagsritualet med at han var såpass frisk for sin alder, at det å fremskynde aldringsprosessen var uproblematisk........"

Et lite utdrag av Kapittel 15.

Til neste uke kan vi glede oss til et lite utdrag fra kapittel 83. "Knust brille, på ferie i polen"