Så hvorfor lever du ikke Frida?
spør hun seg selv.
Hvorfor er du ikke ikledd vakker sommerkjole, ute i varmt vær for shopping, vin og dans?
Svaret kommer i det samme sekund hun spør seg selv. Hun vet ikke.
Frida vet at øynene hennes utstøter, på daglig basis, ca en halv liter grøtaktig grå væske. Hun har, tenker hun, vanskelig for å se hvorfor, selvfølgelig, hun ser jo knapt på grunn av det.
Så kanskje det er derfor du ikke lever Frida?
spør hun seg selv.
Skal grøt fra øynene i forholdsvis store mengder hindre henne fra å kose seg og leve livet?
Svaret er åpenbart, det sier seg selv tenker hun. Nei
Frida er klar over at hun snart skal ut døra. Hun skal, vet hun, gå fort over gata, høre bilene tute og høre skrensing av dekk. Hun skal se hva som skjer, tenker hun, når hun løper og går med øynene lukket.
Så hvorfor lever du Frida?
tenker hun.
Svaret trenger seg på før hun slutter å tenke, det gir seg selv. Jeg gjør ikke det.
